I 1314 kom en armensk delegasjon til Norge med dyrebare gaver til den norske kong Håkon V (konge 1299–1319), skriver Bjørn Bandlien i Klassekampen.

I dag er det armenske samfunnet i Norge relativ lite og av nyere dato.  Det er ca. under 2000 armenerne i Norge.

Armenske innvandrere startet å ankomme til Norge fra 1970-tallet, men de fleste har kommet i de siste 10-20 år. De fleste armenske bosettere kommer fra Iran, Midtøsten, og Republikken Armenia.

Mesteparten av  armenerne er samlet i og rundt Oslo, men det er armenere i Bergen, Stavanger, Trondheim, Vegårshei og steder så langt nord som Tromsø ok Kirkenes. Det er finnes faktisk Armenere til å med i Svalbard som Armenian Weekly rapporterer.

Den lille kommunen Vegårshei på Sørlandet her circa 40 armenere, noe som utgjør 2 % av befolkningen i kommunen.  Armenere i Vegårshei er av relativt ny dato og kommer opprinnelig fra Republikken Armenia. De har et

meget godt omdømme i bygda, driver med håndverk og er godt integrert. Vegårshei har nylig forsøkt å anerkjenne det armenske folkemord, men kommunen bestemte seg for å sende en forespørsel til regjeringen for vurdering.

Det finnes ingen armenske kirker eller prester i Norge. Den armenske apostoliske kirke sender gjerne prester fra Sverige eller Østerrike for å holde gudstjenester, arransjert av Det Armenske Apostoliske Kirkesamfunn.

I Bergen finnes det en khachkar (steinkors, armensk minnesmerke) dedikert til Fridtjof Nansen (norsk polfarer, vitenskapsmann, diplomat og humanist, fredsprisvinneren fra 1922) og martyrene fra folkemordet 1915. Minnesmerket khachkar ble reist av den armenske diaspora i Kaunas, Litauen i 2007.

Kragerø var hjemmet til den norske misjonæren og Armeniavennen Bodil Biørn. Hun var vitne til det armenske folkemordet og tok seg av mange foreldreløse armenske barn. Kragerø har fått laget et lite monument dedikert til henne.  Kragerø kommune har anerkjent og fordømt det armenske folkemordet, som eneste kommune i Norge.

Armensk Kulturforening i Norge, som ble grunnlagt i 1989 i Oslo arbeider for å fremme armensk kultur og identitet i Norge. Ettersom det er 100-årsmarkering av folkemordet på armenerne i år arrangeres flere kulturelle evenementer i Norge. Både Fritt Ord, Holocaust Senteret, FN Sambandet, ICORN og Kirkelig Kulturverksted er blant bidragsyterne.

Av Erik Grigoryan og Sven-Erik Rise

The Northernmost Armenians of the World

By Ric Gazarian on October 2, 2014, Special Reports

The Armenian Weekly

As we strolled around Barentsburg, my tour guide, Yuliya, shared with us the pan-Soviet nationality breakdown of the mining workforce. The majority of the workforce hailed from Ukraine, followed by Russia. Rounding out the settlement was a group of 20 from Armenia. My ears perked up. Armenia? My ethnic homeland. I grabbed my Dad and informed him that even in the Arctic Circle there were Armenians. (My Dad and I were vacationing on a cruise to Svalbard and Greenland.) 

As the official tour ended, my Dad and I strolled down “Main Street” in near-freezing weather. As I stopped to take a picture of a building, I noticed a dark-haired man step out onto a balcony. He puffed a cigarette. In the cold, both his breath and cigarette smoke were visible. I had a feeling...

Les mer her...

Om Armensk - Norsk forbindelser i 1314

av Bjørn Bandlien, Klassekampen Avis

På begynnelsen av 1300-tallet var Norge Europas ytterkant mot nord. For mange europeere var dette et eksotisk land som strakte seg så langt nord som det var mulig å komme.Ytterst mot kongerikets grenser var også de mystiske og mytiske finnene, som levde av jakt og fiske snarere enn jordbruk og var hedninger.

I den andre kanten av det kristne Europa var Armenia, et annet eksotisk land som grenset til en annen gruppe hedninger. Etter korsfarerstatenes fall for de muslimske mamelukkene i 1291 var naturlig nok det kristne Armenia mer geopolitisk interessant for de europeiske fyrster enn Norge. Man skulle tro armenere hadde mer enn nok med å forsvare sine grenser og alliere seg med de mektige kongene i Europa for å forsvare sine grenser. Likevel må noen av disse armenere ha hørt om det fjerne kongeriket i nord.

I 1314 kom en armensk delegasjon til Norge med dyrebare gaver til den norske kong Håkon V (konge 1299–1319). Kildene, i dette tilfellet islandske årbøker, er svært knappe og sier ingenting om hva armenerne skulle i Norge.

Les mer her...

Armensk Khachkar  (steinkors) i Bergen: Et minnesmerke over

Fridtjof Nansen og ofrene for folkemordet på armenere i  Tyrkia

Et minnesmerke over Fridtjof Nansen og ofrene for folkemordet på kristne armenere i det osmanske Tyrkia 1915–22 ble reist av den armenske diaspora i Kaunas, Litauen 19. april 2007 i Rekstenparken (Statsminister Michelsens vei 34–36) på Fjøsanger.

Avdukingen ble foretatt av Fridtjof Nansens sønnesønn, arkitekt Eigil Nansen. Minnesmerket, som er kalt Khachkar på armensk, er en gave til Nansens hjemland fra armenere, utført av kunstneren Gvidas Svencionis.

Tyrkia benekter at det foregikk et folkemord; derfor har en markering av skjendselsgjerningene blitt en utenrikspolitisk sak i Norge. Av den grunn takket både Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune og Universitetet i Bergen nei til å ta imot monumentet.

I 24 land har nasjonalforsamlingene erkjent at det som skjedde mot armenerne var et folkemord. Saken ble løst etter initiativ av professor Arnljot Strømme Svendsen ved at Hilmar Reksten Almennyttige Fond og Rekstensamlingene på Fjøsanger i samarbeid med Nansen Human Foundation påtok seg oppgaven.

Kilde: Bergen Byarkiv...