Presse

Choose language: 

 

 

 

 

PRESSE


Pressemelding
Oslo, 16 juli 2020
Armensk Kulturforening i Norge                                                                            

Epost: info@armenia.no

www.armenia.no


Pressmelding: Aserbajdsjan angriper Tavush området i Armenia

 

Oslo – Søndag 12.juni angrepet Aserbajdsjanske militære områder i Tavush provinsen i Armenia. Angrepene var blant annet målrettet mot sivilinfrastruktur og befolkning i tettsteder i Tavush provinsen, bl.a. en fabrikk som produserer sårt tiltrengte ansiktsmasker. 11 hus er skadet i Aygepar, biler og infrastruktur ble ødelagt. De seneste angrepene bl.a destruert brødbakeri og nabohuset i Chinari,  og en barnehage er skadet (video).

 

Angrepene fortsetter, med varierende intensitet og per i går var hovedsakelig rettet mot bl.a. sivilbefolkning og sivilinfrastruktur i Aygepar, Movses, Karmraghbyur, Chinari, Tavush og Berd tettstedene i Tavush provinsen. Aserbajdsjan benyttet seg av et bredt spekter av våpen under angrepene, inkludert skytevåpen i forskjellige kaliber, stridsvogner, artilleri og angrepsdroner. Aserbajdsjan har også lansert cyberangrep på regjeringens nettsider i Armenia.I går, torsdag, angrepene også brukte bl.a. D-30 Howitzer og bevæpnede droner. En beboer i Chinari var alvorlig skadet. Aserbajdsjans droneangrep i sivile områder har skadet kjøretøyet til departementet for krisesituasjoner i Armenia som utførte et humanitært oppdrag, ingen liv er rapportert tapt.

 

Natt til fredag er rapportert 120 skyteovertredelser, hovedsakelig skytevåpen, inkludert stort kaliber, ingen artilleri eller andre større kaliber midler ble brukt. De skjøt ikke bare i områdene i tidligere sammenstøtene men også langs hele Tavush-grensen, inkludert i retning Noyemberyan, og mot det andre hærkorpset, i området ved Nakhijanyan, i retning av det fjerde og femte hærskorpset.

 

New York Times/Associated Press melder at Aserbajdsjans forsvarsdepartementets talsmann i en uttalelse truet med å bombe atomkraftverket Metsamor i Armenia, noe som tilsvarer statlig terrorisme og et grovt brutt av folkerett og Genèvekonvensjonene.

 

Aserbajdsjansk militær aggresjon per onsdag har kostet 16 liv, 12 fra Aserbajdsjan og 4 fra Armenia. Aggressorene skal ha også tapt flere liv fra gårsdagens angrep, men ingen konkrete tall er rapportert ennå.

 

Aserbajdsjans handlinger er i brudd med FNs generalsekretærs oppfordring for og FNs sikkerhetsrådets Resolusjon Res2050 om global våpenhvile under Coronapandemien. Angrepene kommer midt i koronakrisen i Armenia, der det registreres om lag 350-500 smittede om dagen.

Aserbajdsjans styrker brukter sivile som skjold, og plasserte artilleri nær landsbyen Dondar Gushchu i Tovuz-distriktet omtrent 10 kilometer fra grensen. Det samme gjorde Aserbajdsjan i 2016 krigen.

 

Militæraggresjonen kommer knapp en uke etter at Aserbajdsjans president, Ilham Alijev, kritiserte OSSE Minskgruppen som har ansvaret for forhandlingene i konflikten. Alijev kallet Minskgruppen meningsløs og truet i stedet med militær intervensjon.

 

De sammenstøtene som nå har pågått i tre dager er de verste siden den korte krigen som brøt ut i begynnelsen av april 2016 og resulterte i flere hundre dødsfall. Selv da var det den aserbajdsjanske siden som lanserte en offensiv på en bred front mot de defensive stillingene i Nagorno-Karabakh. Det skal bemerkes at i motsetning til 2016, er de siste angrepene med artilleribål og droner rettet direkte mot Armenia. I begge tilfeller så har Aserbajdsjan også målrettet sivilbefolkning.

 

Armensk Kulturforening i fordømmer sterkt de nylige aserbajdsjanske militære angrepene på Armenia. Kulturforeningen oppfordrer Norges regjeringen og det internasjonale samfunnet om å fordømme Aserbajdsjans aggresjon, som går hånd i hånd med den hatefulle retorikken som regimet fører mot Armenia og armenere over hele verden. Alijevs økte diktatoriske regime er ikke bare en åpenbar trussel mot sitt eget folk og deres demokratiske rettigheter, men har gjentatte ganger vist ren ondskap og fiendtlighet overfor armenerne i Karabakh, Armenia og resten av verden. Dette beviser nok en gang at Karabakh ikke har noen sikker fremtid i noen som helst løsning som setter området under Bakus styre, men Karabakh-folket må få lov til å bestemme sin egen fremtid. Dette er den eneste måten å få en fredelig løsning på konflikten.

 

Armensk Kulturforening i Norge arbeider for å bevare og utvikle armensk kultur og tradisjon i Norge og bidra til å styrke armensk norsk vennskap og bånd mellom våre kulturer, land og folk. 

 

Sist oppdatert: 17.juli kl. 10.50

 

 

                                                            #####



 

 












PRESS RELEASE

FOR IMMEDIATE RELEASE

Armenian Cultural Association in Norway

24 July, 2018, Oslo, Norway

Email: info@armenia.no

www.Armenia.no







Norway’s “Armenian by Choice” Sven-Erik Rise Releases the English version of his “Hayastan – Why I Love Armenia”



Oslo – Oslo based Sven-Erik Rise, a Norwegian friend of Armenia, who has even picked an Armenian name for him - Tigran Van, has published the English version of his praised book “Hayastan – Why I love Armenia”, a love confession of a kind to this beautiful country and its people.


Sven-Erik is an Armenia expert who has written articles and op-eds about the country, and the Armenian genocide in Norway’s national and local newspapers. He has led numerous public lectures about Armenia for varied audiences. He has also been a tour leader for numerous tour groups from Norway to Armenia. Sven-Erik Rise proudly calls himself an “Armenian-by-choice” and dreams of having an Armenian passport.


One cold Norwegian December evening in 2016, after he had visited Armenia and spend a lot of time there, he came up with the idea to write down the feelings and stories from Armenia that overwhelmed him. He had previously been studying the Genocide and the denial thereof, and has for many years gone to lectures, studies documents, read academic literature and interviewed genocide scholars all over the world in several foreign languages. After only 2 short months, but many long nights he submitted his Norwegian language first-ever book to the publisher in Oslo. The book was warmly accepted inside and outside Norway, and after many letters of interest from non-Norwegian speakers, the book was translated into English and is now available for purchase online here. It has been translated by an authorized translator with English as his mother-tongue.


 

When an honest-to-goodness Activist for Armenia, Armenian by Choice, and Guy-Who-Left-His-Heart-in-Armenia writes a book about his overriding passion, it becomes nearly impossible to stay within the confines of traditional literary genres. The content and message of this book draw upon a combination of years of reading and studying, as well as real-life interactions with peoples, cultures, and languages.


The book is a breathtaking story of Svennie’s love to a country and its people, presented in a most intimate, humoristic and personal manner. In the book, the author takes the reader on a tour in Armenia, where he and his Turkish friend explore the country, meet many exciting people who have many good stories to share.


Among other things, the author also discusses the Armenian Genocide, compares it with the Jewish Holocaust, analyses the denialist industry and discusses the Artsakh conflict (Nagorno Karabakh conflict).


This book is a good mix of a novel and a well researched and argumented work, which makes it easy to read and gives the reader a fascinating and exciting reading experience. It also contains interesting photos and maps.


The introduction of the book is written by author and veteran journalist of the state broadcaster NRK, Jahn Otto Johansen.


The book has got many good reviews.


“Riveting, and brimming with knowledge. In this book, Sven-Erik Rise takes you on a journey you won't want to end—and that you will never forget.” says Stein-Morten Lier, author and TV personality.


For orders see author’s own online bookstore at www.armeniabook.shop



--------------------------------------------------------------------



The Armenian Cultural Association in Norway is devoted to promoting Armenian culture and traditions in Norway, and to strengthen bonds between the two countries, cultures and peoples. For further information on the Armenian Cultural Association in Norway and its activities check www.armenia.no or email: info@armenia.no.

https://www.facebook.com/ArmenianCulturalAssociationInNorway/


















Smaken av Armenia


av  Jens Malling

Klassekampen


På tross av Ararat-brandyens høye kvalitet og Armenias lange tradisjon for å produsere de eksklusive dråpene, er det vanskelig å oppdrive en flaske Ararat i Norge.  Nede i Europas sørøstligste hjørne rager fjellet Ararat mer enn fem kilometer i været. Silhuetten fyller en betraktelig del av synsfeltet, og den snøkledde tinden trår tydelig fram på himmelen over Armenias hovedstad Jerevan – 60 kilometer unna.


Les mer her...





Folkemordmarkering i Armenia gir norske politikere hodebry


av Brynjar Skjærli

VG, 19.03.2015


Flere norske politikere vil anerkjenne folkemordet på armenerne og ønsker at regjeringen sender en politiker istedenfor en ambassadør til 100-årsmarkeringen.


* Fridtjof Nansen er en av Armenias største helter, etter at han talte deres sak og hjalp det som kan ha vært så mange som flere hundre tusen armenere.


Les mer her...





Erna vil ikke delta i folkemordmarkering: - Ynkelig og feigt


Av Brynjar Skjærli  13. mars 2015


22 nasjoner har anerkjent folkemordet på armenerne. Statsminister Erna Solberg har avslått å delta på 100-årsmarkeringen – og regjeringen nekter å kalle det et folkemord.


«Det armenske folkemordet» er en betegnelse som brukes om den tvungne massedeportasjonen og massedrap på armenere i Det osmanske riket under det ungtyrkiske styret 1915–1920. Tyrkia mener fortsatt at det ikke skjedde noe folkemord.


Les mer her...





"HIT KOMMER ARMENERE FOR Å KYSSE NANSENS GRAV - Skammelig av Norge, mener- ...Nansens barnebarn." VG


VG R 15.03.2015 Side 9


Fritjof Nansens barnebarn reagerer kraftig.

- Jeg synes det er skammelig på mange måter, det er jo hevet over enhver tvil at det var et folkemord, sier Marit Greve.


- Jeg synes det er veldig leit og jeg synes det virker feigt.


Les  mer her...





Ingen forsoning uten innrømmelser

(VG) 19.03.2015

av Bård Larsen


Forsoningsprosessene i Rwanda eller Sør-Afrika ville aldri kommet i stand uten at overgriperne erkjente sine handlinger. Og i tilfellet 1915 har overgrepet et navn. Det er dette som er selve kjernen i debatten. Ingen armenere vil slå seg til ro med at de var utsatt for en tragedie. Ingen fagmiljøer heller. Hva mener norske politikere? 


Les mer  her...





Ruskende galt, Erna Solberg


KLASSEKAMPEN 21.03.2015 Side 39

av Sven Erik Rise, Oslo


Det er noe riv ruskende galt her, når Solberg og regjeringen hevder at dette folkemordet er «omstridt». Folkemordet er omstridt av én eneste grunn: fordi Tyrkia benekter at det skjedde. Historikere og jurister verden over er enige om at dette skal klassifiseres som et folkemord på lik linje med det jødiske holocaust.


Les mer  her...




En skam at Norge ikke anerkjenner folkemordet på armenere


av  Sibel Thorsen Kocabas, sibel@utrop.no

16.03.2015


– Det er en skam at ikke Norge har anerkjent folkemordet, hva har de å tape på det? Ingenting! tordner Yair Auron, historiker og ekspert på folkemord.

– Det er et moralsk nederlag at stater som blant annet Norge og Israel ikke anerkjenner folkemordet. Dersom vi ikke anerkjenner det, gir vi rom for fremtidige folkemord.


Les mer her...




Folkemordet på armenerne - Dagen Avis


DAGEN 26.03.2015 Side 3

Forfatter: Sven Erik Rise lektor, Oslo



- To millioner armenere ble på slutten av første verdenskrig og fram mot 1922 desimert til cirka 400.000. Hva skjedde med 1,5 millioner armenere? Hva skjedde med hjemlandet deres, tusenvis av vakre kirker, klostre, kirkegårder og kulturminnesmerker?


Les mer her...




Ynkelig at den norske regjering løper Tyrkias ærend - Moss Avis


MOSS AVIS 27.03.2015 Side 24-25

Forfatter: Sven Erik Rise Lektor og Armeniaforsker


Jeg er svært overrasket over Erna Solberg og andre i regjeringen sin sterke uvilje mot å kalle massakrene av opp til 1,5 millioner armenere for et folkemord. Som kjent ønsker ikke den norske regjering å være representert på minnedagen for folkemordet den 24.april. Hun ble personlig invitert av Armenias president, Sergh Sarkasian, men har takket nei under henvisning av at folkemordet er omstridt, og senere har unnskyldningen vært at hun skal på høyres Landsmøte akkurat denne dagen.


Les mer her...




Dødsmarsjen (Folkemordet på armenerne) - Dag og Tid


DAG OG TID 27.03.2015 Side 12-14

Forfatter: KAJ SKAGEN E-post: ajjja@online.no


24. april er det hundre år sidan armenske intellektuelle og politiske leiarar vart arresterte i Konstantinopel, starten på det armenarane kallar «Aghed», katastrofen, fordrivinga av den armenske folkesetnaden frå Vesleasia.


Les mer her...





«Mitt hjerte er knust...» - Om Armensk Komponist Komitas og Folkemordet


DAGEN 31.03.2015 Side 25

Forfatter: CARL HENRIK GILBU REKDAL Asker


24. april i år skal Armenia og den armenske diasporaen markere at det er 100 år siden folkemordet på armenerne. I det som gjerne betegnes som det første moderne folkemord mistet en halvannen million mennesker livet. Tett forbundet med dette tragiske kapitlet i armenernes historie, er Komitás, en armensk prest, sanger, komponist og musikkforsker, og hans triste skjebne.


Les mer her...




Taktisk uvitenhet


07.04.2015,

Forfatter Erling Rimehaug, redaktør


Erna Solberg vil ikke reise til Jerevan 24. april fordi Norge ikke vil ha en mening om det var et folkemord da bortimot 1,5 million armenere ble drept.


At Norge ikke tør å kalle det folkemord, er et utslag av bevisst vilje til ikke å vite. Den norske regjeringens taktiske uvitenhet er trolig begrunnet i ønsket om et godt forhold til Tyrkia, både av hensyn til handel og Natofellesskap. Men dermed er vi med på å bagatellisere folkemord.


Les mer her...




Det perfekte folkemordet


VÅRT LAND 18.04.2015 Side 14-19

Hovedsak

Forfatter: Bjørgulv K. Bjåen


– Norges standpunkt heng ikkje saman. Regjeringa vil ikkje anerkjenne folkemordet på armenarane for det fann stad før 1948. Men Norge anerkjenner Holocaust som eit folkemord, og det fann også stad før FN-konvensjonen kom i 1948, seier Erik Grigoryan, leiar av Armensk kulturforening i Norge, og set på plass ei av Nansens bøker som er omsett til armensk.


Les  mer her...




Den armenske tragedien - Dagsavisen


DAGSAVISEN 20.04.2015 Side 6

Forfatter: SJUR CAPPELEN PAPAZIAN



Flere nordmenn hjalp armenerne da nøden var stor. En av dem er misjonæren Bodil Biørn, som brukte store deler av sitt liv til å ta vare på foreldreløse armenske barn. Til tross for at Kragerø kommune, hvor hun kom fra, tidligere har sendt et brev til de norske myndighetene og bedt om formell anerkjennelse vedrørende folkemordet, har Norge ennå ikke formelt anerkjent folkemordet.


Les mer her...



«Jeg har vært med å se alt det frykteligste som tenkes» - Aftenposten


Minst én million mennesker ble drept under folkemordet på armenerne. Et viktig minne er fotografiene etter den norske misjonæren Bodil Biørn.


Les mer her...



Folkemordet på armenerne og Norges datter Bodil Biorn, som armenerne kalte mor er på NRK Radio Program Kulturhuset


Lytt her...



1,5 millioner armenere - Dagen Avis


DAGEN 22.04.2015 Side 21

Forfatter: SVEN ERIK RISE lektor, Oslo


Vi snakker om folkemord på linje med det Adolf Hitler gjennomførte mot jødene i 2. verdenskrig, og allikevel - Norge er et av de landene som nekter å kalle dette for folkemord og dermed støtter opp om Tyrkias desperate fornektelse av at deres forfedre systematisk utryddet samtlige kristne fra 1915 -1922.


Les  mer her...



Folkemord-ekspert angriper regjeringen - VG


VG R 20.04.2015 Side 15

Forfatter: BRYNJAR SKJÆRLI


Den tidligere lederen for Verdikommisjonen har jobbet for FNs høykommissær for flyktninger og med folkemord i Kambodsja, vært dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen og har dokumentert folkemord i det tidligere Jugoslavia.


- All dokumentasjon som finnes viser at det møter kravene til å kalles folkemord, slår hun fast.


Les mer her...



La oss minnes folkemordet på armenerne! - Dagbladet


av Rune Berglund Steen

22. apr 2015


Vi oppfordrer alle som deler disse verdiene og denne visjonen til å bli med på hundreårsmarkeringen for folkemordet på armenerne i Istanbul den 24. april.


Les mer her...



Armenerne ble drept, mens Europa så en annen vei


DAGEN 21.04.2015 Side 12-13

Forfatter: Kari Fure, E-post: kari.fure@dagen.no


FOLKEMORD: Forfatter og journalist Jahn Otto Johansen mener Europa var godt orientert om massakrene på armenerne. - Men det passet ikke inn i Vestmaktenes planer å støtte dem, sier han.


I sin nyeste bok, Folkemordet på armenerne, skriver Jahn Otto Johansen om hvordan Tyrkia utslettet 1,5 millioner armenere under 1. verdenskrig med Vesten som stort sett passive vitne.


Les mer her...



Den armenske tragedien - Dagsavisen


DAGSAVISEN 20.04.2015 Side 6

Forfatter: SJUR CAPPELEN PAPAZIAN


24. APRIL: Den norske regjeringen bør anerkjenne folkemordet på armenerne. I år er det 100 år siden et systematisk folkemord på armenere startet for fullt i restene av det osmanske riket og i fødselen av den moderne tyrkiske republikken. Folkemordet regnes som et av det forrige århundres største tragedier. Det antas at hele tre fjerdedeler av alle armenere i Tyrkia, eller 1,5 millioner armenere, ble massakrert, sultet i hjel eller omkom under utmattende transportetapper.


Les mer her...



Tale ved biskop Ole Christian Kvarme før konsert av Armenias Filharmoniske Orkester i Oslo domkirke

Minnemarkering 14. april 2015 - 100 år siden folkemordet på armenere


Les mer her...



Video av foredrag i Oslo Litteraturhuset  av José Rodrigues dos Santos (Portugal) om Calouste Gulbenkian, armensk filantrop av global skala

https://www.youtube.com/watch?v=03xozaP11E4


 


Hundre år og like forsømt - VG

av Bård Larsen

VG 20.01.2015


Regjeringen bør gripe anledningen og anerkjenne folkemordet på armenerne, skriver historiker Bård Larsen. 24. april dette året markeres hundreårsdagen for folkemordet på armenerne i 1915, da over halvparten av osmanrikets to millioner armenere ble myrdet.

Ungtyrkerne, på mange måter det moderne Tyrkias «founding fathers», men også folkemordets arkitekter, var besatt av tanken på et kulturelt, religiøst og politisk homogent Tyrkia etter modell av europeisk nasjonalsjåvinisme.


Les mer her...




Det hjelpeløse diplomati - Civita


av Bård Larsen


Erdogans respons til minnet om slakteriene er altså å markere tyrkernes (i dette tilfelle overgripernes) heltemodige innsats i den verdenskrigen massakrene foregikk. Tyrkerne har sendt invitasjoner til over hundre statsledere. Satt på spissen er dette som om Tyskland, på den internasjonale Holocaust-dagen, skulle markere Wehrmachts heltemodige innsats på Østfronten under andre verdenskrig.


Les mer her...




Sjokkert over hat mot jøder og muslimer - NRK


av Jahn Otto Johansen

05.02.2015


SKIEN (NRK): Folkemordet mot armenere under 1. verdenskrig feirer 100-årsjubileum. Dessverre er rasisme og hat like aktuelt i dag, mener Jahn Otto Johansen, som holder foredrag om mørke temaer i Porsgrunn.


– Dette har blusset opp igjen på en uhyggelig måte, og vi blir minnet om det daglig både i Europa og Midtøsten. Det går faktisk en rett linje fra det første folkemordet mot armenerne under 1. verdenskrig via jødene og Holocaust under 2. verdenskrig til det IS gjør i dag. Den djevelskapen er vi nok ikke ferdig med, forteller tidligere redaktør og utenrikskorrespondent Jahn Otto Johansen.


Les mer her...




Luksushotellet i Aleppo som ble flyktningmottak - NRK


av Sigurd Falkenberg Mikkelsen 

24.01.2015


Det er 100 år siden tyrkernes folkemord på armenerne i år, et folkemord som gjorde de overlevende landflyktig og spredt over hele Midtøsten. Nå truer en ny fare, en fare med forskjellige navn; Den islamske staten, Nusrafronten, Den islamske hæren og så videre, forskjellige navn på samme trussel. Det er ikke abstrakte størrelser. Det er væpnete grupper som holder til noen kvartal bortenfor hotellet, på den andre siden av frontlinjen som går gjennom Gamlebyen.


Les mer her...




Kampen mot stillheten


av Rune Berglund Steen

28 april 2014


Vi oppfordrer alle til å hjelpe oss i arbeidet for å avslutte snart 100 år med fornektelse.

I 1915 ble halvannen million armenere utryddet av Det osmanske riket. Massakren var et resultat av en villet og nøye gjennomtenkt plan, et forsøk på å utslette en hel sivilisasjon. Armenerne var offer for et folkemord som snart skulle tjene som et grusomt eksempel til etterfølgelse.


Les mer her...




Djevelskapen tar ikke slutt - Vårt Land


av Jahn Otto Johansen

24.01.2015


Mange armenere ble drept i sine hjem og på sine arbeidsplasser. Særlig utsatt var de som hadde tjenestegjort i den tyrkiske hær. De ble fratatt sine våpen, fengslet og drept. Noen fikk muligheten til å konvertere til islam, men de fleste ble deportert hvis de ikke ble myrdet med det samme. Dette gjentok seg etter hvert over hele Tyrkia. Armenerne kaller dette Aghet - Katastrofen.


Derfor er datoen 24. april en så viktig minnedag. Dette regnes som den egentlige begynnelse på folkemordet. Tortur ble straks tatt i bruk for å tvinge de arresterte til å innrømme at de hadde stått i ledtog med fienden og at deres hensikt hadde vært å ta makten over det meste av Tyrkia og utrydde muslimene.


Les mer her... 





Pressemelding

Oslo, 3. februar

Armensk Kulturforening i Norge

Epost: info@armenia.no

www.Armenia.no



Arrangementer vedrørende 100-års markeringen for det armenske folkemordet i Norge



Dette året markerer at det er 100 år siden det armenske folkemordet, planlagt og gjennomført av "Ungtyrker" regjeringen i Det osmanske riket, i 1915-1923 fant sted. 1.5 millioner armenere ble i denne perioden drept. Folkemordet blir ansett som et av de tre arketypene av hva som konstituerer et folkemord av norske og internasjonale historikere.


Arrangementer og initiativer som markerer 100-året blir avholdt rundt om i verden utover året. Ledere fra rundt om i verden, inkludert Frankrikes president Hollande og Pave Francis, vil samles i hovedstaden i Armenia, Jerevan, den 24. april, for å minnes hendelsen.


Armensk kulturforening i Norge er glade for å kunne presentere ulike arrangementer som markerer 100-året her i Norge. Arrangementer i et slikt omfang i Norge signaliserer at landet til den store utforskeren, vitenskapsmannen og humanisten - en fremragende forfekter av det armenske folks rettigheter - Fridtjof Nansen – og dets folk bærer videre hans oppgave og krever at rettferdighet blir opprettholdt.


Arrangementene organisert av den norske kirkes Kirkelig Kulturverksted, inkluderer en filmvisning, en fotoutstilling, teaterforestillinger, et kulturelt verksted, en konsert og en paneldiskusjon vedrørende politiske aspekter av fornektelse innen den prestisjetunge og årlige Red Zone Festival, som finner sted i denne uka, støttet av Fritt Ord og Utenriksdepartementet.


Holocaust senteret er også sentral når det kommer til 100-årsmarkeringen i Norge. Det har allerede blitt organisert en filmvisning med forelesning, og senteret har vært vertskap for en minneskonsert med verdens eldste strykekvartett fra Armenia - Komitas Quartet.  Holocaust senteret vil også avholde en viktig internasjonal konferanse senere i uken med deltagelse av noen av de største navnene i folkemordsstudier, inkludert Taner Akçam (Clark University, USA), Matthias Bjørnlund (Dansk institutt for studier i utlandet), Sigurd Sverre Stangeland (NTNU), Vahé Tachjian (The Houshamadyan Project, Tyskland), Uğur Ümit Üngör (universitetet i Utrecht, Nederland), Seyhan Bayraktar (uavhengig akademiker, USA), Yair Auron (Det åpne universitetet i Israel), Anton Weiss-Wendt (HL-senteret, Norge) og Bård Larsen (Civita, Norge).


I Stavanger ble en foredrag vedrørende folkemordet avholdt i regi av Global Morgen, som blir organisert av Internasjonalt kulturnettverk, ICORN og FN sambandet i Rogaland, med Tyrkias ledende menneskerettighetsaktivist Ragıp Zarakolu (nå i eksil i Sverige) den 25. februar.

Armensk kulturforening i Norge, som arbeider for å fremme armensk kultur og tradisjon i Norge, samt å styrke båndene mellom de to land, kulturer og folk, vil presentere informasjon vedrørende disse og andre kommende markeringer i Norge på sin hjemmeside www.armenia.no. Det er også en Facebook side som vil presentere kommende arrangementer i Norge, samt det som skjer av 100-års markeringer rundt om i verden på facebook.com/folkemord 1915.


Den vedlagte listen inkluderer ikke alle de planlagte markeringene i Norge. Informasjon vedrørende arrangementer i regi av Armensk kulturforening og Det armenskapostoliske kirkesamfunn vil bli presentert fortløpende.


For mere informasjon vedrørende Armensk kulturforening i Norge og dets aktiviteter sjekk www.armenia.no eller ta kontakt via epost: info@armenia.no.





3. – 7. mars, kl. 14:00 - 20:00 - Utstilling: “Bilder fra Anatolia”

Åpner 3. mars kl. 12:00

Del av Red Zone 2015

Bilder fra armenske ruiner i Øst Anatolia av den polske fotografen Magdalena Madra

Sted: Kulturkirken Jakob, Jakobs Brønn (krypt), Oslo

Arrangør: Kirkelig Kulturverkstad

Inngang: Gratis



3. mars, kl. 19:30 - KONSERT: “100 år med glemsel”

Del av Red Zone 2015

Music Freedom Day

Elias Akselsen, (Norway), Murat İçlinalça and Ashug Leyli (Armenia), Dengbesz Kazo and Deng Bej Gazin (Anatolia), Marjan Vahdat (Iran)

Sted: Kulturkirken Jakob

Arrangør: Kirkelig Kulturverkstad



4. mars, kl. 17:00 - Film visning: ”Grandma’s Tattoos”

Del av Red Zone 2015

Filmskaper Suzanne Khardalian fra Sverige vil presentere dokumentarfilmen “Grandma’s Tatoos”, som viser skjebnen til armenske kvinner i etterkant av folkemordet.

Sted: Kulturkirken Jakob

Arrangør: Kirkelig Kulturverkstad



4. mars,

kl. 20:00 - TEATER: ”Armine, Søster”

Del av Red Zone 2015

Teatr Zar, produsert av grunnleggeren av Teatr ZAR: Jarosław Fret

Forestilling av Teatr ZAR som gjenspeiler det armenske folkemordet gjennom et ordløst fortettet skuespill. Disse tre forestillingene er de første i Skandinavia. Gjennom sitt arbeid fokuserer Teatr ZAR på ignoranse som næres av passivitet og fører til handlingsløshet blant dagens europeere. Ignoranse inkluderer også historien om å skape et fellesskap av stillhet rundt hver voldelige handling.

Sted: Kanonhallen, Oslo

Arrangør: Kirkelig Kulturverkstad



5. mars, kl. 15:00 - WORK DEMONSTRATION: “The making of Armine Sister”

Del av Red Zone 2015

Av Teatr ZAR og produsent Jarosław Fret

Arrangør: Kirkelig Kulturverkstad

Sted: Kulturkirken Jakob



5. mars, kl. 20:00 - TEATER: ”Armine, Søster”

Del av Red Zone 2015

Av Teatr Zar, produsert av grunnleggeren av Teatr ZAR: Jarosław Fret

Forestilling av Teatr ZAR som gjenspeiler det armenske folkemordet gjennom et ordløst fortettet skuespill. Disse tre forestillingene er de første i Skandinavia. Gjennom sitt arbeid fokuserer Teatr ZAR på ignoranse som næres av passivitet og fører til handlingsløshet blant dagens europeere. Ignoranse inkluderer også historien om å skape et fellesskap av stillhet rundt hver voldelige handling.

Sted: Kanonhallen, Oslo

Arrangør: Kirkelig Kulturverkstad (Norwegian Church's Cultural Agency)



6. mars, kl. 10:00-16:00 - Internasjonal konferanse: Folkemordet på armenerne og benektelsens politikk

Blant innlederne er den anerkjente forskeren Taner Akçam (Clark University, USA), Matthias Bjørnlund (Dansk institutt for studier i utlandet), Sigurd Sverre Stangeland (NTNU), Vahé Tachjian (The Houshamadyan Project, Tyskland), Uğur Ümit Üngör (universitetet i Utrecht, Nederland), Seyhan Bayraktar (uavhengig akademiker, USA), Yair Auron (Det åpne universitetet i Israel), Anton Weiss-Wendt (HL-senteret, Norge) og Bård Larsen (Civita, Norge)

Sted: Holocaust senteret, Oslo

Arrangør: Holocaust senteret (Senter for studier av Holocaust og religiøse minoriteter)

Inngang: Gratis

Mer info: http://www.hlsenteret.no/arrangementer/2015/the-armenian-genocide-and-the-politics-of-denial.html



6. mars, kl. 17.30 - DISKUSJON: ”Glemt av verden, Vestens selektive hukommelse”.

Del av Red Zone 2015

Diskusjon med Ara Sarafian, grunnleggeren av Gomidas Institute i London, og historiker Bård Larsen fra Civita, Oslo, samt freelance journalist Frida Sebina Skatvik fra Oslo.

Sted: Kulturkirken Jakob

Arrangrør: Kirkelig Kulturverkstad

Inngang: Gratis



6. mars, kl. 20:00 - TEATER: ”Armine, Søster”

Del av Red Zone 2015

Med Teatr Zar, produsert av grunnleggeren av Teatr ZAR: Jarosław Fret

Forestilling av Teatr ZAR som gjenspeiler det armenske folkemordet gjennom et ordløst fortettet skuespill. Disse tre forestillingene er de første i Skandinavia. Gjennom sitt arbeid fokuserer Teatr ZAR på ignoranse som næres av passivitet og fører til handlingsløshet blant dagens europeere. Ignoranse inkluderer også historien om å skape et fellesskap av stillhet rundt hver voldelige handling.

Sted: Kanonhallen, Oslo

Arrangør: Kirkelig Kulturverkstad




Lenker


http://www.kon-tiki.no/news/thor_heyerdahl_celebration_in_armenia


http://www.framtidinord.no/100Sport/sjakk/article443533.snd


http://www.mediamax.am/en/news/society/10708/


http://www.abcnyheter.no/borger/110117/den-historien-det-norske-politi-byrakrati-og-regjering-burde-ha-i-minne-da-de-arrester?fb_action_ids=3707310687466&fb_action_types=og.recommends&fb_source=aggregation&fb_aggregation_id=288381481237582


http://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19012815/28-01-2015?fb_ref=Default#t=23m57s


http://radio.nrk.no/serie/ekko-hovedsending/MDSP25002315/02-02-2015#t=1m23s


http://radio.nrk.no/serie/verdiboersen/MKTR04000715/14-02-2015#t=20m47s


http://www.armenianweekly.com/2014/10/02/northernmost-armenians/


http://www.nb.no/nbsok/nb/c722e2ce20c47f065ea8782bea8559ae?index=39#0


http://www.nb.no/nbsok/nb/34bd97caf59d07d9ebe114d56a06b49b?index=48#0


http://www.nb.no/nbsok/nb/3cd886f2ba65333600b8f909ef274327?index=52#9


http://www.nb.no/nbsok/nb/635c7cd2f4cbab2845f01db097ea6030?index=3#51


Copyright © 2015 Armenian Cultural Association in Norway. All Rights Reserved.


                         info@armenia.no    www.facebook.com/ArmenianCulturalAssociationInNorway

                         www.Armenia.no     www.facebook.com/folkemord1915